Historier

Økonomisk rehabilitering etter skade.

Økonomisk rehabilitering etter en skade

Etter en skade snus livet ofte opp-ned. De fysiske og psykiske skadefølgene kan være omfattende, med stort behandlingsbehov. I rehabiliteringssammenheng konsentrerer man seg om å reparere disse skadene så godt som mulig. Men, hvilken rolle spiller den reduserte økonomien du får? Hvilken betydning har den for rehabiliteringen

Jeg har bistått skadelidte etter personskader i over 25 år. Igjen og igjen har jeg sett hvordan økonomiske bekymringer skaper problemer. Hvordan skal du klare å betale lån og avdrag, og alle andre utgifter som uvilkårlig kommer, når inntekten reduseres? Ofte ender det med at man selger noe man egentlig ikke ønsker å selger, eksempelvis en hytte man strengt tatt ikke trenger.
Jeg er ikke i tvil om at disse bekymringene går ut over den medisinske rehabiliteringen og gjør at denne tar lenger tid enn nødvendig. Dårlig økonomi gjør bare vondt verre. Fokuset på den økonomiske situasjonen etter en skade bør derfor økes i rehabiliteringsinstitusjonene – nettopp for å bidra til skadelidtes totale rehabilitering. «Økonomisk rehabilitering» går hånd i hånd med «medisinsk rehabilitering».
I denne artikkelen vil jeg gi en kort innføring i hva man bør ha i mente helt fra den innledende fase etter en ulykke. Gjennomgangen deles opp slik:

  1. Rettigheter i forhold til arbeidsgiver
  2. Rettigheter overfor NAV
  3. Forsikrings-/erstatningsrettigheter

Rettigheter overfor arbeidsgiver
Det aller viktigste du gjør for å opprettholde din privatøkonomi er å beholde jobben. Det er der du har din kompetanse, din erfaring – og det inntektsnivå du har basert tilværelsen på.
Og, selv om den påførte skade gjør det vanskeligere for deg å jobbe som tidligere gir loven deg betydelige rettigheter. Arbeidsmiljølovens § 4-6 lyder slik:
«Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.»
«Så langt det er mulig», «nødvendige tiltak» og «tilrettelegging» er selvsagt svært vage begreper, men i 2009 fikk vi en lov som utfyller denne lovbestemmelsen, nemlig Likestillings- og diskrimineringsloven. Formålsbestemmelsen i denne er svært viktig, for den sier nemlig at man skal
«fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne»
Det er ikke tvilsomt at dette også gjelder på arbeidsplassen, for senere i loven står det uttrykkelig at
«Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver, for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling»
Med andre ord, dersom man ikke gjør sitt beste for å tilrettelegge forholdene på arbeidsplassen er dette et lovbrudd. Det vil være diskriminerende å ikke gjøre sitt beste for at en person med nedsatt funksjonsevne skal kunne fungere i arbeid.
Tilretteleggingen må ikke være en «uforholdsmessig byrde» for arbeidsgiver, hva dette innebærer er en konkret vurdering, hvor arbeidsgivers ressurser og kostnadene ved tilretteleggingen mv vil være avgjørende.
Tilretteleggingsplikten vil i siste instans kunne prøves både i en egen nemnd og i de alminnelige domstoler, men det aller viktigste er selvsagt å ta dette opp med sin arbeidsgiver så raskt som mulig. Gå i dialog og gjør ditt beste for å finne gode løsninger, slik at både du og din arbeidsgiver kommer dere videre på best mulig måte.
Det er viktig å gjøre oppmerksom på at dere i mange tilfeller vil kunne få økonomisk støtte fra NAV og Hjelpemiddelsentralen, slik at dette ikke alene faller på arbeidsgiver.
Følgende momenter er hentet fra nemndspraksis og er viktige utgangspunkter:

• Du har et eget, selvstendig, ansvar for å medvirke til tilretteleggingen
• Det skal være et nært samarbeid mellom deg og arbeidsgiver
• Arbeidsgiver har en plikt til å sette seg inn i hva diagnosen innebærer for din arbeidsevne
• Andre ansatte må tåle mindre endringer i arbeidsrutiner og oppgaver

Rettigheter overfor NAV
Sikkerhetsnettet vi alle har gjennom folketrygdloven er selvsagt den store bærebjelken etter en skade. I det første året etter en ulykke mottar du sykepenger, deretter arbeidsavklaringspenger og eventuelt uføretrygd dersom du faller helt eller delvis ut av arbeidslivet. For de fleste vil sykepengene dekke lønnstapet, mens overgangen til AAP og uføretrygd resulterer i betydelig inntektsnedgang.
I tillegg til disse hovedytelsene er det mulig å søke om stønader til ulike typer helsetjenester, til utgifter i forbindelse med arbeidsrettet aktivitet og grunn- og hjelpestønad mv. Særlig viktig er særrettighetene for yrkesskadde i lovens kapittel 13. Du skal eksempelvis ikke skal betale egenandeler til behandling dersom skaden stammer fra en yrkesskade, et forhold mange fastleger ikke har kjennskap til og av den grunn fortsetter å avkreve de skadelidte.
Selv om folketrygdloven er rettighetsbasert opplever mange mennesker at kommunikasjonen med NAV er svært komplisert. Det er kun ett sentralt telefonnummer, ingen fast saksbehandler og en lite individualisert saksbehandling. Dette er en tilleggsbelastning for de skadelidte, som gjør det vanskelig å finne frem i jungelen av regler.
Mitt bidrag er ofte å snakke med de skadelidte om hvordan de skal kommunisere med NAV – i tillegg til å informere om selve rettighetene. Den informasjonen som kommer fra NAV er sikkert korrekt nok, men typisk inntatt i standardformularer som ikke knytter seg til din konkrete situasjon.
Standardiseringen av NAVs arbeid ender ofte med vedtak som er tilnærmet innholdsløse, og av og til med mangelfullt/galt faktum. De juridiske gjennomgangene holder heller ikke alltid et godt nivå. Klager på vedtak må da utarbeides.

Forsikrings- og erstatningsrettigheter
Dersom du har blitt skadet i en ulykke vil du ofte ha erstatnings- og/eller forsikringsrettigheter. Utbetalinger under disse vil kunne bedre din økonomiske situasjon betydelig. I hvilken grad dette er tilfelle er avhengig av hvor ulykken fant sted. Skjedde den på jobb eller i en bilulykke vil erstatningsrettighetene være betydelige, skjedde den på fritid vil du normalt kun ha forsikringsrettigheter.

Ansvarsforsikringer: Dersom du skades på jobb eller i trafikken kan du kreve ditt økonomiske tap erstattet fra et forsikringsselskap. I Norge plikter nemlig alle arbeidsgivere å tegne forsikring for skader (og for noen sykdommer) på jobb. Det samme gjør alle bileiere. Det er ikke nødvendig at noen har skyld for at du skal få erstatning. I utgangspunktet har du altså krav på erstatning selv om ulykken er din egen feil.
Har du vært utsatt for et voldsovergrep og derigjennom blitt skadet vil du også har erstatningsrettigheter. Det er da et offentlig organ, Kontoret for Voldsoffersaker, som behandler erstatningskravet. Skyldes skaden en feil fra helsepersonell vil man forholde seg til Norsk Pasientskadeerstatning. I sistnevnte tilfelle er det imidlertid langt fra alle som har krav på erstatning, dét avhenger av hvordan skaden skjedde, om helsepersonellet har gjort noe galt mv.

Dersom noen av disse organene erkjenner ansvar for skaden vil du ha krav på å få dekket det økonomiske tapet du lider som følge av skaden. Dette kan være alt fra småbeløp til mange millioner, avhengig av din individuelle situasjon.

Det er tre erstatningsposter i en erstatningssak:

  • Ménerstatning
  • Ekstrautgifter
  • Inntektstap

Ménerstatningen er en relativt begrenset erstatning, basert på den medisinske skadens omfang. Den er altså ikke knyttet til din arbeidsevne, men til skadens betydning for din hverdag, din livsutfoldelse. Invaliditeten fastsettes normalt av en medisinsk sakkyndig, basert på en invaliditetstabell utarbeidet av det offentlige.
Ekstrautgiftenes omfang varierer voldsomt, fra de helt små beløp til betydelige reparasjons-/tilpasningskostnader i egen bolig. I sistnevnte tilfelle må man innhente sakkyndige vurderinger, fra ergoterapeut, byggtekniske sakkyndige mv.
Utgift til å bruke advokat dekkes under denne erstatningsposten. Det er altså i utgangspunktet gratis å bruke advokat i disse sakene. Se nærmere om dette her: https://advokatlippestad.no/artikler/avokatbistand-hva-koster-det-egentlig/?fbclid=IwAR2_DZMH9LGLZyLK8m3c8H5Cq2-nSRA62OX2ipPXpHBLU8Zee_Th2N6p0Q4

Inntektstapet er normalt den største erstatningsposten etter en personskade. Noen taper evnen til å arbeid overtid, andre faller helt eller delvis ut av arbeidslivet. Utgangspunktet etter norsk erstatningsrett er at man skal ha full kompensasjon for dette. Ofte oppstår uenighet med forsikringsselskapene om hva din inntekt mest sannsynlig ville vært uten skaden.

For å få dekket sitt økonomiske tap må det være årsakssammenheng mellom skaden og tapet. Forsikringsselskapene argumenterer i mange saker med at det foreligger andre årsaker, og at skadehendelsen bare bærer et lite ansvar. Brorparten av tvistene i en forsikringssak handler om dette. Etter min mening legger selskapene i de fleste tilfellene alt for mye vekt på andre plager, som gjerne er helt normale for aldersgruppen og som i liten eller ingen grad tidligere har medført problemer i forhold til jobben.

Forsikringsordninger: Uavhengig av om du har en ansvarlig skadevolder å forholde seg til eller ikke vil du ofte være dekket gjennom en eller flere ulykkesforsikringer. Disse gir utbetalinger ved varig medisinsk invaliditet – som altså fastsettes av medisinske sakkyndige, jfr ovenfor.
Noen har også såkalte uføredekninger, som gir utbetaling ved varig arbeidsuførhet.
Det er veldig viktig å undersøke hvilke forsikringer man har. Disse kan være kollektive, via egen arbeidsgiver eller fagforening – eller via ektefellens arbeidsgiver eller fagforening! Eller de kan være individuelle, typisk gjennom en reiseforsikring eller et kredittkort.

Avslutningsvis: I denne artikkelen finner du noen enkle huskeregler ved personskade, for å unngå tap av erstatningsrettigheter: https://advokatlippestad.no/artikler/har-du-skadet-deg-i-en-ulykke/?fbclid=IwAR3yMt20AmWvg-BPrx_22TYSfGPf1q0-FzA6TdFU3N_YJrdJN6YDIhk0VTE.

Det er bare å ta kontakt dersom du lurer på hvilke rettigheter du har i din konkrete sak (enten pr tlf.: 48 51 72 77 eller e-post: kjell.inge(@)advokatlippestad.no). Advokatfirmaet Lippestad har inngått en samarbeidsavtale med NFFB som gir deg særlige rettigheter, les nærmere her:
https://nffb.no/samarbeidsavtale-med-advokattfirmaet-lippestad-as/

Denne artikkelen ble første gang publisert i Patetra, medlemsblad for Landsforeningen for ryggmargskadde, utgave 2, 2020.

«Vår visjon er å skape håp, mestring og framtid»