En foreldres mareritt.
Fredag ettermiddag ble ett av våre verste mareritt virkelighet. Lille Luna på 10 mnd reiste seg opp etter en peisovn mens hun og pappa var på en snar visitt hos noen venner.
Hun har fått en alvorlig brannskade i venstre hånd. Noen få sekunder var alt som skulle til. Hun rakk ikke en gang begynne å grine før pappa hadde tatt henne og var på vei til vasken bare 4 meter unna.
Smertene hennes og hylene vil aldri bli glemt. 3 timer med utrøstelig gråt.
Å se barnet sitt lide
Vi har allerede vært mye på sykehuset, 5 stikkforsøk før veneflonen satt, skrik, tårer, sederende midler som resulterer i et blikk du aldri glemmer og en livløs kropp i narkose blir forlatt på operasjonsbordet. Følelsen som forelder eller pårørende er det ingen som vil oppleve
Uttallige sår og bandasjeskift venter, kanskje nye operasjoner, tårer og skrik, både fra oss og Luna. Selvbebreidelsen vil sitte der for alltid. Hvorfor passet vi ikke bedre på?!
Alt skjedde så fort
Det skjer så altfor fort, det trengs bare noen få sekunder. Det kan skje selv de beste. Sykehuset er flinke til å backe oss opp, der vi føler vi har sviktet som foreldre.
Vi spurte legen;- hvor ofte behandler dere slike skader?
Legen så på oss, sukket og sa, – altfor ofte dessverre.
Forebygging
Har DU nok kunnskap om hvor store konsekvensene av noen få sekunders uoppmerksomhet er? Vi legger ikke skyld på andre enn oss selv, men tenker forsiktig på om det bør mer kunnskap om brannskader og sikring inn i f.eks kontrollene på helsestasjonen? Da i god tid før barnet begynner å ta seg rundt på egenhånd.
Dette må gjerne deles så vi kan tydeliggjøre hvor lite som skal til, og vise at selvom det kanskje ikke ser SÅ ille ut den første timen så blir det gradvis verre og verre enn verst.
Oppfordring
Fasiten av få sekunder på et brennende varmt glass i en peisovn:
Vi vil komme med en sterk oppfordring som vi vil SKRIKE ut til alle våre kjente. Ikke vurder om det er på tide å få opp den peisgrinda, ikke tenk at du skal flytte den kaffekoppen etterpå. Eller ledningen på vannkokeren som henger ned, som kanskje minsten får tak i og alle de andre brannfellene som lurer.
Bare GJØR det, vær så snill, bare gjør det. Dette vil ingen oppleve!
Oppfølging
Vi håper på best mulig utfall for Luna, at hun ikke skal få varige mèn og at hånden hennes vil fungere som før. Dette vet vi ikke enda, for skadene blir vurdert og forandrer seg fra dag til dag. Vi håper hun kan behandles ferdig i Kristiansand, men det ble i dag sendt bilder til Haukeland- brannskadeavsnittet og vi venter svar fra de innen kort tid.
Luna i dag, november 2017.
Vi håper dette innlegget kan bidra til økt fokus på trygghet for de aller minste, og håper at ingen flere barn skal gjennomgå det Luna gjør nå ♥
Tone & Daniel
