Elisabeths Historie

Jeg fylte 6 år det året som hyttebrannen startet som ville prege livet til meg og min familie…

Eksplosjon

Jeg og min eldre bror var på ferie med vår far og hans nye familie i Bamble i Telemark sommeren 1984. Jeg var nesten 6 år og min bror var 8 år… Det er fortsatt mye uklart hva brannårsaken var, men det ble til slutt konkludert med at det var propankjøleskapet som var lekk. Min far hadde lagt meg og min bror for natten og gikk deretter ut til de andre, inne i hytten sto det ett telys tent på bordet, når døren slo igjen bak han så virvlet propangassen opp og nådde høyde med telyset. Det neste som hendte er litt vagt, det ble en enorm eksplosjon etterfulgt av min far som løp inn i hytten og rev med seg meg og min bror ut. Det tragiske er bare at jeg snur og løper inn igjen når min far ikke ser for å redde bamsen min som jeg hadde fått i gave fra min besteforeldre.

Far prøver å redde meg

Når min far forstår hva jeg har gjort prøver han å løpe inn igjen, men hans briller smelter av varmen og han klarer ikke lenger å se noe, han prøver forgjeves å rope at jeg må komme til han, men flammene og røyken er for tett og jeg klarer ikke å se hvor han er. Jeg kryper inn til en vegg og sitter der i fosterstilling, det rare er at jeg ikke kan huske noen form for smerte, heller ikke når oljelampen over meg knuser og det renner olje over meg og tar fyr…

Ikke sov

Det neste jeg husker er ett vindu som knuser og at noen tar tak i meg og drar meg ut, de bærer meg ned til nabohytten og legger meg i en balje med iskaldt vann, jeg ser min bror i kroken og tenker på hvorfor han gråter… Alle løper rundt meg og ber meg om å ikke sove at jeg må holde meg våken.

Sendt til Danmark

Jeg blir tilslutt fraktet til Danmark til brannavdelingen på Hvidovre Hospital med luftambulanse. Her blir jeg liggende i koma og respirator i nesten 8 uker med ca 70% forbrenning og 35-40% forbrenning i lungene. Min mor fikk beskjed av politiet midt på natten om å komme seg ned til sykehuset så fort hun kunne da de ikke viste om hennes datter kom til å overleve natten. Hun var da alene med min lillebror på 6 mnd. Hadde det ikke vært for mine besteforeldre som hjelp til så hadde hun aldri kommet seg ned til meg da sosialen og kommunen sa at den reisen fikk hun dekke selv da de ikke hadde noe ansvar når det kom til slike hendelser. Hvor mye penger har en alenemor til 3 barn!

Motstand

Vi har bare møtt på motstand fra helsenorge i hele vårt liv etter dette, hun kjempet en hard kamp alene også etter jeg kom hjem til Norge og fikk beskjed av min daverende norske lege om at jeg var for frisk til å ligge på sykehus. Merk sa at jeg bare 2 uker før jeg kom hjem hadde måtte lære meg å snakke på nytt, gå på nytt og spise selv. Alikevel måtte hun ta meg med hjem og bruke nesten 5 timer hver dag på bytting av bandasjer og pleie meg + hun hadde min da 11 mnd gammle bror og min eldste bror å ta vare på. Takket være at vi har en utrolig sammensveiset familie så klarte vi oss gjennom all smerte og motstand med forholdsvis godt mot.

Jeg har en lang og smertefull opplevelse med Norske sykehus som jeg ikke vil eller orker gå inn på her, men jeg håper at dette har endret seg etter at Haukland åpnet sin spesial avdeling og at ingen skal måtte oppleve det jeg og min familie måtte.

Mistet tillit til norske leger

Jeg og min familie mistet den gangen all tro på Norske leger og Norsk helsevesen. Eneste jeg vil rose er de fantastiske legene og menneske på sykehuset i Danmark, min redningsmann Bjarne Evju familien min som må være verdens beste. Jeg er nå 28 år og det er fortsatt ingen av mine leger som kan forstå at jeg klarte meg så bra som jeg gjorde uten noen store former for varige men.. .bortsett fra en del arr… Men jeg har valgt å bli en sterk person av denne hendelsen.

Takk

Takk igjen til mine gode venner og familie som har vært der hele veien gjennom og som aldri ga mag noe annet valg i livet enn faktisk å leve det til fulle!